SETT PRIS PÅ HVA DU HAR

Jeg er vokst opp med en søster 3 år yngre enn meg, og har alltid sett på det som en plage og aldri satt noe pris på det. hun har vært den som tar sminke, klær og sko fra meg, hun har revet ut både hår og øredobber, ødelagt ting og vært sinnsykt irriterende. jeg har aldri før jeg kom hit sett at det å ha en søster ikke så langt fra i alder er en positiv ting. Vi har alltid kranglet, men hun har nok sett opp til meg, det har jeg merket, men jeg har bare sett ned på henne.


Jeg innser nå at jeg har vært veldig heldig, vertsfamilien min har ingen eldre barn, den eldste er 8 og jeg har jo ikke noe til felles der. Når jeg går over til gutta mine her i gata og ser hvor mye moro de har sammen, innser jeg hvor mye jeg savner å ha en søster i den alderen. En du kan shoppe med, snakke om gutter med, og dele de innerste tanker og ha det moro. Disse gutta har en utvekslingsstudent boende hos seg og jeg nevner det ca hver gang til han hvor sinnsykt heldig har er med vertsbrødre i den alderen. Jeg hadde verdens beste helg da jeg overnattet der og det gikk opp for meg at jeg har gått glipp av noe da jeg bodde hjemme. Disse guttene har forstått nå at de kan være hverandres beste venner selvom de er brødre, og lager sinnsykt mye gøy hjemme. De eier ikke beherskelser og slåss som om det var world war 2, men det er bare for tull og de har det alltid artig, lager mye støy og deler vanvittig mye. jeg skulle ønske jeg forsto dette mens jeg fortsatt hadde muligheten, men i mellomtiden bruker jeg heller gutta som mine søstre, haha, de går vel snart lei.
Gå nå å gi din søster, bror, venn, eller andre som står deg nært en klem, imorgen kan det være forsent. Jeg er bare borte for 9 mnd, men andre mister sine nære for bestandig!

køddebilde fra Kiel, jeg savner deg!